sms-oppgave

Søndag satt kollega Astri og jeg på hver vår kant og rettet stiler. Jeg sendte følgende sms til Astri etter å ha lest stilen til Lars Erik: "D vil sikkert glede deg at i sin tekst om god litteratur, bruker lars erik pornopung som ex på d motsatte,altså dårlig litt!" Astri svarte:"Fra Astri. Jeg trykker L.E. til mitt bryst! Han fortjener 3, bare på den kommentaren alene."

Som en kan se av disse korte meldingene, opererer vi litt forskjellig i dette mediet. Jeg bruker mange flere forkortelser, jeg legger ikke inn navnet mitt når jeg vet mottaker har meg i lista si, jeg dropper mellomrom etter tegn - og derfor ofte også stor bokstav etter punktum, selv om det ikke er eks på dette her. For meg er det et poeng å få sagt mest mulig på de få tegnene jeg har til disposisjon, og å bruke minst mulig tid på skrivinga. Samtidig avpasser jeg formen etter mottaker: Litt færre forkortelser, litt nøyere m tegn osv når jeg kommuniserer med en annen norsklærer, eller en jeg vet er mer nøye enn meg selv (f eks Astri!), svært nøye når jeg skriver til fremmede eller til elever - selv om jeg også da bruker forkortelser som jeg regner som helt vanlig og ikke til å misforstå. Jeg har også lagt merke til at i kommunikasjon med enkelte venner, har det utviklet seg et internt forkortelsessystem. En annen ting jeg har notert meg er at noen av sms-forkortelsene sniker seg inn i andre sammenhenger, når rettskriving ikke er nøye, i notater, kladder o l. Det er forresten ikke snakk om å snike seg inn, jeg syns det er praktisk, på sammen måte som man må forkorte i forbindelse med forelesingsnotater f eks. Derfor har jeg også anbefalt mine elever å bruke smsforkortelser når de skal notere i timene.