Problemet med oss halvgamle akademikerdamer med fortid i feminisme og andre ismer, er kanskje at vi ikke har samme behov hverken for å meddele oss til gud og hvermann, eller å markedsføre oss selv med bilder, favorittfilmer og mine tanker om på nettet eller i andre sammenhenger, slike unge, moderne mennesker ser ut til å ha. Og såvidt jeg kan forstå, er det (blant annet, må vel tilføyes) slikt en blogg brukes til. Ikke at jeg mangler saker å interessere meg for, men må jeg rope det ut for all verden? Er det ikke bedre å snakke med (eller skrive til) dem det angår mer direkte?
Men ok. Jeg meddeler herved verden (uten å ane om ett eneste menneske der ute er interessert....) en av de tingene som bekymrer meg i forbindelse med Kunnskapsløftet, nemlig det at vi mister muligheten til å tilby valgfag. "Mitt" valgfag er lokalt utarbeidet og het "Globalt Valgfag". I dette valgfaget ligger menneskerettighetskunnskap, internasjonalt arbeid, Operasjon Dagsverk og skoleutveksling med en videregående skole i en liten by langt fra allfarvei i Kenya. Hvor skal vi gjøre av dette viktige arbeidet i kunnskapsløftet?
PS! Hvis noen vil se rapporter og bilder fra våre mange turer til Kenya, prøv skolens hjemmeside og gå inn på internasjonalisering: www.melhus.vgs.no
torsdag 26. april 2007
lørdag 21. april 2007
det skal nok gå!
Stive skuldre og lett hjerteklapp. det tastes og trykkes, spørres og svares. Vi finner mer eller mindre fram, i hvert fall så lenge vi er her. Det store spørsmålet er: Hvordan rydde tid i hverdagen til å jobbe med dette jevnlig, for vedlikehold og videreutvikling av kunnskap?
Første forsøk!
Prøving og feiling er i gang! Litt høye skuldre, men terskelen høvles langsomt men sikkert ned.
Tanken på mulighetene gjør en svimmel, samtidig som begrensingene mumler i bakhodet.
Tanken på mulighetene gjør en svimmel, samtidig som begrensingene mumler i bakhodet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)